Fakta om hjerneslag

Hjerneslag skjer ofte og uten forvarsel. Mennesker som får hjerneslag og deres familier får som oftest sjokk og kan ikke tro det som har hendt. Hjerneslag skaper også sorgreaksjoner på grunn av store tap-

Et hjerneslag skjer ofte når blodtilførselen til celler i hjernen blir stoppet. cellene får da ikke oksygen og næring som de trenger. Noen celler dør og andre blir skadet. Symptomene avhenger av hvilken del av hjernen som blir rammet. derfor er ingen hjereslag helt like.

Iskemisk hjerneslag

Iskemiske hjerneslag (hjerneinfarkt) oppstår enten ved en celebral trombe eller en cerebral embolus.

Cerebral trombe er en blodåropp som er dannet i en blodåre som fører blod til hjernen. En trombe dannes ofte der det er en skade i åreveggen eler på grunn av fettsamlinger i årene.

Cerebral embolus er en blodpropp som er dannet et anet sted i kroppen og som har fulgt blodstrømmen til hjernen. denne har gjerne oppstått i halspulsårene eller i hjertet. Det siste som oftest på grunn av unormal hjerterytme.

Hjerneblødning

Det er to typer hjerneblødning: Intercerebral blødning eller Subaraknoidalblødning .

Intercerebral blødning er inne i hjernen. Subaraknoidalblødning er i hjernehinnen.

Høyre og venstre side av hjernen

Hvilken side av hjernen hjerneslaget er , vil diktere hvilken side av kroppen som blir berørt. Venstre side av hjernen kontrollerer høyre side av kroppen, og høyre side av hjernen kontrollerer venstre side av kroppen. Hver side av hjernen har forskjellig funksjon og dette vil gi utslag i hvilke symptomer man får.

Venstre side av hjernen kontrollerer normalt lesing, skriving, tale og forståelse. Du vil derfor sannsynligvis ha talevansker dersom hjerneslaget er på venstre side.

Bevegelse, følelse og syn er kontrollert på begge sider av hjernen. Du kan derfor få slike utslag uansett på hvilken side hjerneslaget sitter.